Nye definisjoner!

Skildringer: Dette er en fremstilling eller en beskrivelse. Dette brukes i personskildringer eller miljøskildringer. Beskrivelse av personer, naturen eller miljøet rundt personene.

Komposisjon: Hvordan bitene er satt sammen til et fullkomment produkt. Sammensettingen og oppbyggingen av håndverket.

Intertekstualitet: Er når forfattere bruker eller "kopierer" andre forfatteres skildringer inn i sin egen tekst. Henter utdrag fra andre tekster og bruker det i sin egen. 

 Handlingsreferat: Er et sammendrag av selve handlingen i kortetrekk som tar utgangspunkt i det viktigste. Oppsumerer hele historien i korte trekk.

Klassesamtale!

• Hovedkarakterer: Mary er ei nysgjerrig, eventyrlysten, gretten og sur jente når vi møter henne. Men etter å ha fått frisk luft, fra heia og blitt kjent med andre mennesker som viser at de liker henne, utvikler hun empati, og forandrer seg til det bedre , Colin er en liten syk og bortskjemt gutt. Han har mye makt, over sine tjenere. Martha er en omsorgsperson,hun klarer å sette i gangg hele prosessen med å skape Mary til et bedre menneske.
• Plot: Finne ut av. 1) Hagen, 2) Vennskap 3) Livet + seg selv.
• Tema: Vennskap, ensomhet, utvikling, magi, omsorgssvikt, eventyrlyst, selvinnsikt.
• Skildringer: ting vokser fort, dødt, blomstrer opp,

Oppgåver side 277!

1. Det eg trur at Egeland meiner med at Henrik Wergeland erstattas med Fenresulven er, at Wergeland representere den norske nasjonalkjensla. Og når han bytter ut Wergeland med ein ulv, vil det seie at den norske nasjonalkjensla er blitt meir grådig. Samtidig som den norske kulturen blir meir og meir kryddra av utenlandsk kultur, blir den norske kjensla sterkere og sterkere, og gjeld bare for nordmenn.

2.  Egeland meiner at den største faren med norsk nasjonalkjensla er at den er skremmande lik NS sine propagandaplakatar. Dette er farlig fordi den er for å støyte ut dei som ikkje tilfredsstiller dei nasjonale kriteria.

3. Han meiner at ein moderne stat burde opne opp for alle gruppar av ulike religionar, kulturar og etniske folkegruppar. Utan å putte folk i båsar. Bare da er det mulig å kunne dele røynslene og utvikle dei, skape ein felles historie, dette kjennetegner den moderne stat. Han seier også at dei som seier at det ikkje er mulig, prøver å stele framtida.  Når ein får eit slikt syn på alle menneska vil det løyse mange konfliktar og uenigheiter. I eit samfunn der alle går overens med kvarandre og tolererer, respekterer og aksepterer kvarandre, der vil det vere fred lenge.

Elsker dette landet!

Ein artikkel er ein sakleg tekst som har eit emne i fokus. Artikkelen er resonnerande, logisk og objektiv.

Artikkelen handlar om nasjonalkjensla til dei forskjellige landa i verden, men mest om Noreg sin nasjonalkjensle. Kva som er viktig for kvart land, Korleis nordmenn skryter av si skjærskilte nasjonalkjensle. Religionar og nye kulturar blander seg saman med norsk natur, kultur og stolthet gjennom innvandring. Noreg skapar sin skjærskilte identitet på bakgrunn av dette. Det at mange har ein ide om å ha eit folk av same slag i eit land, er for lengst blitt ein utopi.

Roman og teaterførestilling og teaterførestilling og film!

Frå romenen Den hemmelege hagen

Roman:  I ein roman får me eit innblikk i karakterane, korleis dei tenkjer å føler. I ein roman blir karakterane og omgivnadene skildra grundig, så lesaren kan danne seg eit bilete på korleis dei sjår ut.

Teaterførestilling: I ein teaterførestillig får sjåarane ikkje noko innblikk i følelsane og tankane til karakterane utanom replikkane og kroppshaldninger til skodespelarane. Musikken dei brukar i teateret er veldig viktig for korleis sjåarane skal kunne oppfatte kva for ein situasjon karakterane er oppi.

Frå teaterførestillinga Den hemmelege hagen.

Frå filmen Den hemmelege hagen.

Film: Alltid nokre som endar lukkeleg. Omgivnadene, lyden og kamera bevegelsen er veldig viktig i film, det er det som lagar stemninga rundt kvar einaste scene. I filmen blir omgivnadene skildra ved at dei brukar forskjellige kamera vinklar. Dei kan filme frå lufta og utover, eller dei kan filme frå bakken og oppover. Dei kan lage oversikt bilete eller dei kan filme karakterane i profil og nærbilete.

Plottet i boka!

Nøkkelen til den hemmelige hagen.

Eg vil seie at plottet eller handlinga i boka er korleis ein byrje oppføre seg som barn, og korleis ein ikkje byrje oppføre seg som barn. Både Mary og Colin er gretne i byrjinga, dei hatar alle folk fordi dei tenkjer at folk hatar dei, noe folk óg gjorde, kven likar ungar som er sure, gretne og vil herske over ein? Dei som likar det høyrer til mindretalet. Folk generelt likar ungar som er blide, hyggjelege og høflege. Mary skjønnar dette når ho byrjar å like folk, som Martha, Dickon og Colin. Når Mary og Colin får vere ute i den hemmelege hagen og får frisk luft, arbeider under open himmel og får brukt nokon musklar blir dei straks mykje betre å ha med å gjere. Det er lette å prate til dei. Dei oppfører seg eksemplarisk, og folk begynner å like dei båe to. Ja, til og med elske dei for to skjønare ungar har vel inga sett nokon gong.

Relasjonen mellom faren og Colin!

Herr Craven og Colin Craven

Eg vil skildre relasjonen mellom herr Craven og hans son Colin, som noko kjølig. Han vil ikkje ha nokon ting med sin son å gjere. Han drog ut på forretningsreiser for å slippe å vere heime i same hus som sin son. Samtidig som han har dårleg samvit og ynskjer å vere saman med sin son, men sorgen han ber er for stor til å kunne vere saman med Colin. Colin likner for mye på fru Craven.  Herr Craven tenkjer at dersom han ikkje tar seg tid til sonen sin vil tiden lækje alle sår. På dette området tok han feil. Han finn det ut når Mary kjem til dei, og får Colin til å bli ein sunn og frisk gut. Da innser herr Craven kva han har gått glipp av. Han vil frå da vil han stifte far son band, Ti år etter at Colin var fødd.

Skildring av hovudkarakterane!

Mary:  Blir framstilt som utakksam og gretten. Ho krevjer at alle skal gjere som ho seier. Mary blir snillare etter ein stund og meir pen og sterk i trekkane sine, når ho får vore hos onkel Craven på landet. Tenaren hennar ho Martha lærar ho å bli sjølvstendig. Då Mary kjem seg ut på heia, og kjenner vinden i håret og ho får sprunge det ho orkar, får ho både appetitt og eit betre humør.

Dickon: Han blir framstilt som ein dyreven, han tek vare på dyra og passar på at dei har det bra. Til Mary seier han at han kan snakke med dyra og dei forstår han, lik som han forsår dei. Mary og Dickon holder den hemmelege hagen som ein hemmelegheit mellom seg. Dei seier det ikkje til nokon. Mary og Dickon bestemmer seg for å fortelje det til Collin. Dickon foretel det til mor si.

Mary og Colin

Colin: Han blir framstilt som svak og ikkje elska av tenarane sine. Han vil at dei skal gjere alt han ber om elles vil han skrike, dei tenkjer det ikkje er bra at han skrik difor gjer dei akkurat som han vil. Collin blir friskare og i betre humør av å vere ute i den hemmelege hagen. Her lærar han å gå og leve som ein normal gut.

Archibald Craven: Han er støtt ute å reiser. Foretningsreisar. Han vil helst ikkje gjere nokre for å hugse at han har ein son. Han er trist fordi kona hans dødde då Collin vart fødd. Archibald Craven er skildra som ein mann med sorg, fleire sorger. Han har ei sorg over kona si, over sin nieses foreldre og sin son. Han sørger over sin son fordi han ikkje greier å vere sammen med han.

Ben Weatherstaff: Blir framstilt som gammal og sur. Han er veldig krass, men når han treffer Mary blir han mjukere, fordi han kjenner seg igjen i ho. Han ser at dei er laga ta det samme harde stoffet. Han er også lojal ovenfor sin avdøyde herskaps frue. Det siste ønskje ho hadde var at hagen ho var glad i skulle bli ta godt vare på. Selv om herr Craven låste døra og gjemte nøkkelen, hindra ikkje det Ben Weatherstaff i å hoppe over muren og ta vare på hagen, fram til ein kink i ryggen tok han.

Kongesaga og ættesaga!

Snorre Sturluson skrev ned kongesagaene. Han var en veldig kritisk person til kildene. Han forholdt seg til talene og replikkene. Han gjorde et viktig arbeid ved å skrive ned kongesagaene. Dette var med på å bevare den norrøne skriftkulturen. Gjorde slik at fortellingene om de norske kongene aldri vil bli glemt. 

Forskjeller og likheter på kongesaga og ættesaga: begge er objektiv fortalt. Korte setninger, ingen skildringer, språket er nøkternt og ved introduksjon av en ny karakter, blir hele slekta presentert, familieforhold og fysiske egenskaper. Menn ble sett på som store og sterke krigere. Kvinner ble sett på som vakre og frodige. Kongesagaene har forfatter, vi vet hvem som har skrevet ned de fortellingene. Ættesagaene har ingen forfatter, forfatterne er anonyme. Kongesagaene er kronologiske, mens ættesagaene har et frampek. Gjerne gjennom en drøm. 

Fortellermåten i sagalitteraturen er som følger: 

-presentasjon-konflikt-klimaks-hevn-forsoning.

Kongespeilet er en samtale mellom far og sønn. Budskapet er livsvisdom og hvordan leve et ærefullt liv. Gjennom denne samtalen er det lett for forfatteren å få frem budskapet sitt.