Erasmus Montanus!

Teaterprøve av Erasmus Montanus.

Erasmus Montanus er en komedie av Ludvig Holberg. Erasmus Montanus er en tragisk, komisk person. Han reiser til Danmark for å studere på Universitetet. Han er ikke klar over hvor mye kunnskap han har, som han ikke klarer å bruke fornuftig, dette er en av de tragiske hendelsene. Men en annen ting som Holberg fremstiller som tragisk er at ingen i bygda hans vil høre på han når han forteller at jorda er rund og ikke flat, og at sola er i sentrum. Dette har Ludvig Holberg fått til å kople sammen begreper så det humoristiske kommer frem.

Ludvig Holberg!

Gjennom sine komedier fornyet han dramasjangeren, fordi han skrev dem på dansk, istedet for på tysk, fransk eller lain. Samtidig som han tar opp aktuelle temaer og praktiserer opplysningstidas ideer og idealer. Han kopler humoristiske begreper sammen på en ny måte og han kopler handlingen i skuespillene til sitt eget samfunn og til samtida. Når han skrev sine teater stykker på dansk, nådde det er større og nyere publikum, det nådde nemlig ut til det nye borgerskapet.

I film har vi mye av Holberg, hans komedier ender alltid godt. På filmer er det alltid en lykkelig eller god slutt.
I teater blir ofte tragedier fremstilt på en litt komisk måte, slik som Holberg gjorde det.

1700-tallet!

Samfunnet endres fordi at disse endringene skjer; flere bøker blir trykt, skole og undervisningssystemet bygges ut. Universiter kommer til Danmark-Norge og da til Danmark. Leseferdighetene øker. Men det som var det viktigste av alt var at et borgerskap vokste frem, som hadde tid og råd til å interessere seg for litteratur. Middelklassen (borgerskapet) fikk en større rolle i samfunnet og dannet et eget marked, samtidig som kirken og adelen fikk en svakere stilling i samfunnet.

Utdanningssystemet blir større, de bygges ut. Dette medfører at fler kan ta utdannelse enn tidligere.

Når det gjelder menneskesynet, var det preget av hvordan kirken har presentert det. Nå kunne de som hadde råd og tid lage til en sammenkomst hvor de satt og diskuterte litteratur, dette var i begynnelsen bare for menn, men kvinner ble også med etterhvert. Mennesket kom mer i sentrum, humanistene kom mer på bane igjen.

Litteraturen kommer mer opp og frem. Nå som den er blitt mer allmenn gjort. Den blir viktig for filosofer og andre lærde menn som vil spre sin kunnskap og formidle sine tanker.

Den franske revolusjonen var at tredjstanden som besto av alle borgerne i Frankrike unntatt adelen og kirken og kongen. Disse ville ha demokrati, i stedet for enevelde. Kongen avviste all form for opprør, så det endte med  at tredjestanden utnvevnte seg selv som nasjoalforsamling. Siden Frankrike på den tiden også hadde mye makt internasjonalt og var en sterk stat, ville det muligens ha vært flere land i Europa som hadde hatt eneveldet eller diktatur. Jeg tror mange av europeiske land ble inspirert av den franske revolusjonen.

Romanens betydning, det at de ble fremstilt som eventyraktige, fabulerende og fantasifulle er noe som vi også i dag har nytte og glede av. Samtidig som vi har leksikon noe som stammer fra encyklopedi.

Vicenza-basilikaen.

Kunsten og arkitekturen i klassisismen hadde antikken som forbilde, og kopierte i stor grad antikkens kunst og arkitektur. I antikken var søylene en viktig del av arkitekturen, dette var også vvikitig for klassisismen.

Nye definisjoner!

Planetarium: modell av hvordan planetene beveger seg.

Borgerskap: middelklassen bestående av blant annet håndverkere.

Bastilen: dette var en demonstrasjon på hvordan folket selv kan rive ned maktbastioner.

Roman: ble brukt til å underholde og undre seg over, hvordan verden var og kom til å bli.

Hellig: som er knyttet til guddommen.

Maktfordelingsprinsippet: makten er delt mellom tre uavhengige organer: de som lager lovene, de som styrer dem, og de som dømmer etter dem.