Handlingsreferat fra hele boka!

Her blir vi kjent med Mary Lennox. Hun bor i India. Moren ville ikke ha noen datter, så da hun fødte Marry, ba hun en av de innfødte (indere) som ble kalt ayah(tjener.) Ayahene lot Mary få det akkurat som hun ville, fordi de ikke ville forstyrre fru Lennox. Mary vokste opp og ble et grettent og egoistisk lite barn, som ikke engang kunne kle på seg selv. Hun er alltid innendørs. Foreldrene til Mary og hennes ayah døde i en kolera-epidemi. Mary er alene på rommet sitt, og tenker at alle har glemt henne. Da kommer det to menn, Barney og en kollega.

Orginal versonen av boka

Mary hadde likt å titte på moren sin på avstand, og synes hun var pen. Men det var også det hun visste om henne. Så hun klarte ikke elske moren sin, og heller ikke savne henne, hun synes ikke det var så rart. Når hun bodde hos den fattige engelske presten med 5 barn, likte hun seg ikke. Her fikk hun vite om onkelen sin for første gang. Her fikk hun også kalle navnet «Missi Mary plent kontrari.» Dette fordi de andre barna mente hun var dum, og uviten. Når hun sitter på toget, forteller fru Medlock henne om onkelen, huset og hagen. Mary prøver å virke uinteressert, men uten å lykkes.

Mary og fru Medlock har kommet ferm til den stasjonen som de skal av på. På stasjonen står hest og vogn og venter på dem. Stasjonsmesteren slår av en prat med fru Medlock. Dette er det første møtet for Mary med Yorkshire dialekten. Her får Mary for første gang se en hei. Omsider kommer de frem til huset til onkelen Archibald Craven.

Mary våkner neste dag av at stuepiken tenner opp i ovnen, hun tenker med en gang at dette må være tjeneren. Men Martha vil ikke være noen slave. Hun har 12 søsken og vet hvordan barn kan være, men Mary sjokkerer henne. Når Mary forlanger at Martha skal ta på henne strømper og sko, vil hun heller lære henne hvordan det gjøres. Hun synes det er merkelig og kunne bli så bortskjemt. Heia er utsikten fra vinduet på soverommet. Mary liker den ikke, hun synes den er stygg. Martha elsker den, hun mener Mary vil like den etter hvert når hun blir vant til den. Martha er nysgjerrig på Mary, som kommer fra India. Hun trodde Mary skulle være svart og ikke gul. Men da blir Mary rasende. Hun blir sint fordi Martha trodde hun var innfødt. Mary er gul i huden, gul i håret. Mest på grunn av at hun aldri har vært ute å lekt som et normalt barn. Men alltid vært inne og fått servert alt på sølvfat. Mary likte ikke maten hun fikk servert. Uten å ha smakt på den først. Men Martha mente hun måtte være ute å leke og føle vinden, først da ville hun bli sulten å få apetitt. Mary treffer gartneren Ben Weatherstaff. Og rødstrupe fuglen hans. Den vil bli venner med Mary, og det er først nå Mary begynner å føle sympati og bli litt mildere.

Mary er ute, får sterkere ben og armer, fantasien hennes og nysgjerrigheten blir skjerpet. Hun får bedre apetitt. Hun utforsker hagen. Hun er besatt etter å finne den låste hagen, hvor ingen hadde vært på 10 år. Hun ville se hvordan denne hagen hadde livnært seg selv uten at noen hadde vært og stelt med den. Hun lærte mye om hage arbeid av Ben Weatherstaff.

Om kvelden blir det storm, Mary har invitert Martha til seg, noe Martha mer enn gjerne takket ja til. Hun fortalte historier til Mary. Vinden blåste og ulte kraftig ute. Og plutselig synes Mary hun hører noen som gråter. Martha slår det vekk med at det er vinden. Den kan høres ut som alle mulige lyder. Men Mary er sikker på at dette kommer fra et av rommene inne i huset. Martha sier det er en av tjeneste jentene som jamrer seg over tannverk. Men Tror ikke at Martha snakker sant.

Dagen etter regner det i strie strømmer, og hun må være inne. Hun begynner å utforske huset hun er blitt plassert i. Opp trapper og bortover korridorer. Hun kjente på noen av dørene. De var ikke låste. Hun gikk inn. Det var et stort soverom, med veggtepper. Det var resten også. På vei tilbake til rommet sitt, hører hun gråten i gjen, men ikke så sterk, bare som noen hikst langt borte. På vei tilbake blir hun overrasket av fru Medlock, hun ble ikke blid.

Når det slutter å regne er hun ute, prøver å finne døren inn til den stengte hagen. Fuglen rødstrupe har hjulpet henne med å finne nøkkelen, hun får også hjelp av ham til å finne døren. Den er gjemt under eføyen. Da hun kommer inn i hagen, blir hun stående å se. Hun vil at dette skal være hennes sted. Her får hun være i fred. Ingen som vet hvor hun er, de tror fortsatt at døra er stengt og nøkkelen begravet. Hun begynner å se. Alt der dødt ut. Men så oppdager hun små grønne spisser opp av jorda. Hun skjønner at hagen ikke er død. Hun luker bort gress og ugress for at de skal få luft. Hele tiden uten å vite det selv smiler hun.

Den nye versonen av boka.

Hun er overlykkelig. Men ønsker seg en spade, skylder på at hun vil leke og lage sin egen hage, de skriver et brev til broren til Martha, Dickon, han får penger av Mary, for å kjøpe spade og frø. Han kommer til henne med dem, og hun viser ham hagen under tvil. Hun vil ikke røpe gjemmestedet sitt. Men stoler på at Dickon ikke vil fortelle noen om det. Han viser Mary at de fleste rosene ikke er døde. Dickon blir imponert over arbeidet Mary har gjort på forhånd. De snakker sammen, og mens de gjør det bli Mary mer og mer overbevist om at hun liker Dickon, selv om hun synes han er rar. Dickon liker Mary selv om han synes henne er rar.

Mary har fått truffet og snakket med sin onkel Craven. Hun får gode nyheter. Etter at herr Craven har snakket med moren til Martha, vil han gi Mary mer rom, han sier hun kan gjøre hva hun vil fordi hun er er liten søt pike, som ikke kan gjøre noe galt. Når han spør hva hun ønsker seg, og foreslår bøker, dukker eller andre leker. Svarer hun at hun vil ha jord. Litt fortumlet over spørsmålet sier han at hun kan få den jorden hun måtte ønske seg. Dette fordi hun minnet ham om en annen kvinne som elsket det som vokste i jorda. Det var sikkert fru Craven han siktet til. Mens Mary snakker med Craven, har Dickon begitt seg ut på hjemreisen, men han skrev en lapp om at han snart ville komme tilbake.

Det regner og vinden uler. Hun synes hun hører gråten og bestemmer seg for å undersøke. Hun er ikke redd for fru Medlock lenger. Hun vil vite hvem og hvor lyden kommer fra. Hun går ut i gangen og følger lyden. Når hun trer inn i rommet der lyden kommer fra, ser hun en forskremt liten gutt. Han vil bli kjent med henne. Han sier han heter Colin og at Craven er faren hans. Colin vil vite alt om Mary og hun forteller og svarer på alle spørsmålene hans. Hele tiden nevner han at han kommer til å dø. Og at alle må gjøre som han vil alltid. Fordi han blir syk når han blir sint. Alle må adlyde han uansett. Mary er uheldig og røper hagen, den hemmelige hagen sin. Og Colin blir helt oppspilt på å få se den, Mary prøver så godt hun kan å dekke over og bortforklare at døren er låst og nøkkelen gravd ned. Men Colin sier han kan tvinge dem til å låse opp hagen, Mary blir redd for at hemmeligheten hennes skal bli ødelagt og avslørt. Så hun overtaler Colin til å holde hagen hemmelig. Slik at de kan ha en hemmelig plass å leke på.

Mary har fortalt Martha om Colin. Martha ble bekymret for å miste posten sin, hun var livredd for å få trøbbel med fru Medlock. Men Colin forsikrer Martha om at alle må gjøre som han sier, og hvis noen avsetter Martha skal han personlig avsette fru Medlock. Colin og Mary blir sittende å prate. De kommer i et humør hvor de ler av alt. De ler og ler til de blir avbrutt av dr. Craven og fru Medlock som kommer inn for se hvordan det står til med Colin, da de finner Colin i et godt humør blir de irriterte, de vil helst han skal være syk og snart dø. De vil ikke at han skal glemme at han er syk. Men Colin vil glemme det. Og Mary hjelper han til å glemme. Så han vil ha Mary hos seg for bestandig. Mary forteller om Dickon til Colin. Hun forteller hvordan han kan trollbinde dyrene på heia, med fløyten sin. Akkurat som de i India trollbinder slanger. Colin vil høre mer om India og om Dickon.

Våren er kommet. Mary legger merke til hvordan hele verden forandrer seg som ved et trylleslag. Hun løper ut med engang solstrålene treffer bakken. Hun vil ut å se hvordan hagen har forandret seg. Hun vil se det vokse og gro. De andre voksene sier Colin ser friskere ut, etter at Mary begynte å besøke ham. Overrasket over å finne reven, kråka og Dickon i hagen, forteller Mary Dickon om Colin. Dickon er enig med Mary og vil hjelpe henne med å få ham ut. Dickon forteller hva som skjer med rødstrupen når det blir vår. At han vil skaffe seg en make, og lage seg et rede. Dickon forteller moren sin om den hemmelige hagen, men Mary er ikke noe redd for at hun får vite noe. Hun liker moren til Martha og Dickon.

Mary ville være ute i hagen å arbeide enn å være inne med Colin, på ettermiddagen. Men da kvelden kom, ville hun til Colin å fortelle, om hagen og kråka og reven. Men når hun åpnet døra til rommet sitt, møtte hun et bekymret Martha-fjes. Colin hadde blitt så sint fordi hun ikke hadde kommet da han håpet hun ville. Da Mary kom inn til han, ville ikke Colin se på henne. Hun og Colin hadde en kjempe krangel, og Colin ville tvinge Mary til å komme, men det ville ikke Mary. Hun sier hun ville fortelle om alt det fine hun hadde opplevd. Men nå ville hun aldri komme tilbake, og hun syntes ikke synd på han. Han kunne bare ligge der hvis han ville. Men så blir hun litt usikker på det, når herr Craven har sendt henne masse gaver. Hun vil gjerne vise dem til Colin.

Mary sov når hun ble vekket av den lyden hun hatet mest. Det var Colin som skrek. Mary hater at han skriker. Alle de andre voksene er redd for ham og tør ikke å roe han ned. Men Mary er ikke redd, hun går opp til Colin og skriker til han at han er patetisk og bare har hysteri. Hun tramper med foten, og Colin blir så overrasket over utbruddet hennes at han slutter å skrike. Han mener han har kjent klumpen på ryggen og at han vil skrike til han dør. Mary vil undersøke om det er en klump og ber pleiersken komme og se på han. Mary gransker han over hele ryggen. Men hun finner ingen klumper, og konkluderer med at det må ha vært knoklene i ryggraden han har kjent. Mary for oppgaven med å få Colin til å sove. Først tilbyr hun seg å synge den sangen ayahen hennes hadde lært henne, men så kommer Colin på at Mary ville fortelle han masse fint, så hun gjør det istedet for. Colin sovner til lyden av en stemme som forteller om den hemmelige hagen.

Den hemmelige hagen?

Mary prøver seg på Yorkshire dialekten. Hun bestemmer seg for å fortelle Colin om den hemmelige hagen, at hun har funnet døren og nøkkelen. Og at Dickon vil besøke han og ta med seg ekornene, reven og kråka. Colin blir så oppspilt, og når Mary snakker Yorkshire dialekten begynner de å le, de ler så mye at når fru Medlock åpner døren blir hun forfjamset.

Colin har fått besøk av dr. Craven som han alltid får etter et raserianfall, han sier Mary er den beste medisinen han kan få, fordi hun gjør slik at han glemmer det som er vondt. Han bestemmer at Mary skal få lov til å spise frokost sammen med seg. Og Dickon kommer på besøk med alle dyrene sine. Colin blir så nysgjerrig og oppspilt at han ikke klarer å si noe som helst. Men etter hvert blir han litt tryggere og stiller en haug med spørsmål. Dickon svarer på alle. Colin blir sikrere i sin sak, han vil se den hemmelige hagen med alt som vokser og gror der. Han vil kjenne våren og ber Mary lukke opp vinduet til ham.

Colin er helt besatt på å komme ut og få se våren og hagen, etter at Dickon var der, vil han heller leve og ikke dø. Men han vil ikke ha noen av gartnerne i nærheten. Så han beordrer overgartner Roach til rommet sitt, for å be han om å fjerne alle gartnerne fra hagen. Da han kommer ut i rullestolen sin, blir han forfjamset, han elsker det han ser og vil bare se mer, han liker hagen og luktene. Han vil bli frisk og han vil leve og aldri dø.

Colin er i den hemmelige hagen. Han vil ikke at denne ettermiddagen skal ta slutt. Han vil også se rødstrupen, men Dickon sier at rødstrupen er veldig opptatt med å bygge rede, men når ungene er klekket vil de få se mye til han, fordi da kommer han med mat til ungene sine. Ben Weatherstaff oppdager dem i hagen. Han står på en stige og titter over hagemuren. Han blir sint når han ser at Mary står inne i hagen, men når han ser Colin komme mot ham i rullestolen sin og til og med reiser seg opp, da begynner Ben Weatherstaff og gråte, han blir så rar, fordi han aldri har sett Colin, men bare hørt hva andre har sagt om han. Colin vil ha han vekk, men han vil forsikre seg om at han ikke sier et ord om hagen til noen.

Colin står og han graver i hagen. Han er ikke redd lenger, han er ikke redd for at beina hans skal svikte, eller at han skal få pukkelrygg, alt han vil er å vokse opp, bli sterk og kunne overta etter faren sin. Ben Weatherstaff blir overrasket over å se Colin, mye sterkere enn det han hadde trodd. Ben Weatherstaff fortalte at han har vært inne i den hagen og passet på rosene til fru Craven slik han lovte. Han klatret over hagemuren. Dickon forstår nå hvorfor hagen har såpass mye liv i seg. Ben Weaterstaff har vært der og passet på beskjært plantene. Slik at de ikke skal dø. Han vil gjerne stå når han skal se på solnedgangen fordi det måtte være noe magi der. Da sto han helt alene og lo. Dickon forklarte at den magien som Mary mente at han hadde bare kommer innenfra en sjøl.

Dr. Craven syntes ikke det var så bra at Colin var så mye ute. Men Colin er sta, og han vil være ute, og ingen kan nekte ham det. Mary sitter og ser på hvordan oppførselen hans er og, sier til han at han ikke han fortsette slik. Colin vil heller ikke være sånn, når han blir klar over det. Han innkaller til et møte i den hemmelige hagen. Hvor han legger ut om hvor viktig det er å ha troen på magi, at magien virker. Han vil at magien skal hjelpe ham selv til å kunne leve opp, og dermed må alle tenke på magien regelmessig. De sitter i en ring og prøver å styrke magien. Colin bestemmer seg for å gå rundt i hele hagen. Han vil holde det hemmelig til han har fullført eksperimentet sitt. Han vil at ingen skal få greie på det. Frem til den dagen han er så sterk at han kan marsjere inn på kontoret til faren sin og fortelle han at han er like frisk som alle andre Yorkshire gutter.

Dickon forteller moren sin om alt det som skjer ved det store huset til Craven, når han arbeider i hagen sin. Han har klart å overtale Mary og Colin til å fortelle om den hemmelige hagen til Sunsan Sowerby (moren til Dickon og Martha.) Så nå har han fortalt moren sin om alt, at Colin er friskere enn noen gang, og ikke tør å be om mer mat, fordi han ikke vil at faren skal få vite noe. Colin syter og klager mer enn noen sinne, og gjør seg mer sårbar. Mary spiller med så godt hun kan, men Dickon vet at de er på randen av å få et latteranfall. De ler og har det gøy i den hemmelige hagen. Susan synes det høres bra ut. Og vil gjerne bare la dem le. Dr. Craven er begeistret for at Colin har blitt så frisk og sterk. Han vil fortelle det til Archibald Craven, men det nekter Colin og truer med et anfall. Han liker ikke tanken på å bli avslørt. Mary og Colin bestemmer seg for at de ikke skal spise maten de blir servert. Men ved hvert måltid klarer de ikke la være. Heilufta har gjort dem en stor appetitt. Susan Sowerby begynner å sende med Dickon mat til dem, så de spiser seg gode og mette før hvert måltid. De klarer å levere tilbake maten de blir servert. Dr. Craven blir bekymret for at Colin skal tape alt han har bygd opp. Og skjønner ikke hvordan han plutselig lar maten ligge igjen, når han hadde så stor appetitt for en liten stund siden. Han konkluderer med at de legger på seg av at de trives i lag og ler sammen.

Rødstrupen i hagen var skeptisk til Colin, fordi han ikke oppførte seg som andre mennesker. Han ble skyvet inn, dekket av pelsen til ville dyr. Rødstrupen var nervøs for hvilken skade han kunne utøve. Men etterhvert når Colin begynte å gå rund på egenhånd og løpe og grave var han ikke så skummel allikevel. Når Colin skulle lære å gå, tok han mange pauser. Rødstrupen tenkte det var sånn eggene hans også ville være. Og han selv tok mange korte turer og mange pauser. På regnværsdager ble det ensomt og litt kjedelig i hagen. Men Mary og Colin hadde det ikke kjedelig. Colin beordret de andre til å komme seg i den delen av huset som ingen bruker, og være der alende med Mary. Her øver de på øvelse til Bob Haworth. Colin løper i galleriet, for å bli sterkere. De får en appetitt uten like, og dette skaper forvirring hos de voksne. Når Mary kommer inn på rommet til Colin har hun merket en forandring. Forhenget foran bilde av moren er tatt vekk. Colin synes hun er fin og skaper en helt egen magi. Han blir ikke sint lenger av at hun ler. Mary tror han er spøkelset til moren sin, fordi han er så lik. Colin håper det er nok til å få faren til å bli glad i ham.

Colin holder stadig foredrag om magi. Når han er i hagen og graver, finner han ut at han virkelig er frisk, helt frisk. Han vil at Dickon skla synge en sang de synger i kirka. Det er når de alle synger sangen sammen, det kommer en kvinne inn i hagen. Men ingen føler hun er en inntrenger. Det er moren til Dickon. Han hadde forklart henne hvor døra var. Mary og Colin har lenge villet møte Susan Sowerby. Og Colin vil ha Susan Sowerby til moren sin. Men da sier hun at fru Craven er i hagen og at hun ikke kunne latt være og komme vekk i fra den. Det var jo det beste stedet hun visste om å være.

Archibald er i Italia når han får et brev fra Susan Sowerby, hvor det står at han må komme hjem for å se til sønnen sin. Natten før hadde han en underlig drøm hvor en fjern tydelig stemme fortalte at den var i hagen. Han tenker han må finne nøkkelen og komme inn og se til hagen. Men når han får brevet vil han reise med en gang. På hele reisen tenker han at Susan må ha skrevet enten for at Colin er blitt bedre eller blitt verre. Han klarer å holde de mørke og dystre tankene unna. Når han kommer hjem, tilkaller han fru Medllock som prøver å forklare dette mirakelet. Men det er en ting Herr Craven henger seg opp i at hun forteller at han er ute i hagen. Når fru Medlock har gått, skynder han seg ut på stien der Mary hadde gått første gangen. Men nå gikk han veldig langsom. Han holdt øynene på stien og grublet over hvor nøkkelen kunne være. Han visste hvor døren var. Når han går hører han plutselig latter og løpende skritt. Som i en drøm er det barnelatter han hører. Døra åpner seg på vi gap og ut kommer Colin løpende. Han er så glad over å ha vunnet et kappløp at han ikke ser faren sin. Faren blir overrasket over å se Colin så frisk. Colin forteller at han og Mary har hold hagen hemmelig. Og at Colin er blitt så frisk på et vis hemmelig. Archibald Craven ber om å få komme inn i hagen og høre alt om den. Colin forteller hvordan Mary fant den og hvordan den våknet til liv. Han forteller om magien som gjorde han og Mary til friske unger. Og når de skal gå tilbake til huset, nekter han å sette seg i stolen sin. Han vil gå ved siden av faren sin, selv om han vet han kan komme til å skremme vannet av flere eller alle. Ben Weatherstaff var invitert til tjenersalen av fru Medlock, fordi hun gjerne ville vite om ha hadde sett herr Craven og Colin sammen. Det hadde han. Han hadde stått tittet over muren. Og litt etter kom herr Craven og Colin spaserende ved siden av hverandre. Alle tjenerne som var i nærheten trudde ikke sine egne øyne.